Fortale (for silence affects everyone in the end)

(siden dette nok er det nærmeste jeg kommer å skrive en på ordentlig.)

kanskje på tide å si litt om oslo, nærmere bestemt om meg i oslo...

jeg kan nå komme meg fra A til B uten veiforklaringer av typen: "først tar du banen - den er rød(and leaving from a place near you), når du går av tar du 36 hoppeskritt, 20 museskritt, en baklengs salto og to piruetter, så tramper du hardt i bakken ved det hvite huset og så står jeg der med et skilt." herlig!

fin leilighet. eller den hadde vært det, hvis vi ikke var så rotete. hvilket bringer meg over på mine medrotere: bor sammen med en vandrende engelskordbok (Oxford Advanced, perhaps? eller Webster?) og et medlem av kjøttdeigens venner. hvilket bringer meg over på kostholdet (mitt eget). er ganske fornøyd med at jeg bare én gang har henfalt til den rett hvis navn ikke nevnes. (stikkord: klorbleket papp med industriavfall på) good for me.

ja, hva mer... Oslofolk er ikke så overlegne som jeg ble fortalt at de skulle være. alle jeg spør om veien svarer som best de kan. hypotese falsifisert. ellers er det mye annet man kan laste dem for, selvfølgelig. men sånn er det jo med alle folkeslag.

Blindern er trivelig(?). mange artige folk der. forbausende stort antall mennesker som stilt overfor erkjennelsesteoretiske problemstillinger bruker argumentasjon av typen "mennesker er guddommelige englevesener", og andre ting i samme gate. fascinerende.

Nietzsche sitter på pulten min og venter på meg. og han har ventet lenge. jeg må gå og snakke med ham. han roper og skriker. ææææh!

(merker at jeg liker paranteser)

I can do blogging, me!

Åh, jeg savner Discovery channel.

Tenker at man må innlede et sådant prosjekt på en verdig måte. Og hva er vel mer verdig enn Patti Smith? Ikke vet jeg. Så her er et vers fra Space Monkey:

There he is, up in a tree.
Oh, I hear him callin' down to me.
That banana-shaped object ain't no banana.
It's a bright, yellow U.F.O.
And he's coming to get me. Here I go.
Up, up, up, up, up, up, up ,up, up ...
Oh, goodbye mama. I'll never do dishes again.
Here I go from my body.
Ha. Ha. Ha. Ha. Ha. Ha. Help!