onsdag, november 29, 2006

Hemingway

"Nå kom Caherine til å dø. Det var det en gjorde. En døde. En visste ikke hva det var for noe. En fikk aldri tid til å lære. En ble kastet inn i verden og fikk noen regler oppgitt, og første gang en ble grepet i å være utenfor banen, ble en drept. Eller en ble drept uten grunn og mening som Aymo. En fikk syfilis som Rinaldi. Drept ble en iallefall. En kunne regne sikkert med det. Vær bare til, så skal de nok få deg drept." (A Farewell to Arms)

Det er så mange der ute som har sagt så mye fint, at jeg ikke trenger å komme opp med ordene selv. Det er så mange der ute som har sagt så mye fint at jeg ikke bør komme opp med ordene selv, av respekt for de jeg er inspirert av.


lørdag, november 25, 2006

Sau er mye mer penn.

dette er sant. selv om det ikke rimer, hverken i konkret eller overført betydning. jeg skal imidlertid si meg enig i at setningen oppfordrer til å følges av en sammenligningskonjunksjon (nerd!), nemlig "enn". da kan man ende med noe sånt som dette: Sau er mye mer penn enn ku. hvilket vil si at sauen er mye mer penn enn den er ku. det var ikke det jeg skulle fram til, så jeg prøver igjen: Sau er mye mer penn enn kua er penn. det blir kanskje riktig. jeg tror det er det jeg mener. altså at sauen er mye mer penn enn noen andre ting er penn.

og dere som nå tenker at jeg i skrivende stund har drukket for mye rødvin, kan bare gå og legge dere alle sammen.

dette er mitt o´store spark bak til språkfilosofien, som har plaget meg i det siste.

jeg ville også benytte anledningen til å hylle han stakkaren som prøvde å rydde opp i det hele: Ludwig Wittgenstein.


"Hva er ditt mål i filosofien? -Å vise fluen veien ut av glasset."
(Philosophical Investigations, 309)


torsdag, november 09, 2006

Dette er viktig, det handler om livet!

(Warning: Litt sint stemning nedenfor. Sterke formaninger kan forkomme.)

- Det viktigste ontologiske spørsmålet er ikke hva der finnes, og hvorfor. Neida. Det eneste du trenger å lure på, er hvor i huleste ting er når du trenger dem. Alt annet er irrelevant for å leve et greit liv.

- Når Kina og India når vestlig levestandard, trenger vi en ny jordklode for å få dekke verdens matbehov. Og vi i vesten kan strengt tatt ikke si en dritt på at de også sløser med ressurser. "Øøøh, nei dere skjønner. Vi her i vesten synes atte det lissom er greit å bruke alt korn og grønnsaker vi dyrker, til å avle opp feite kyr og griser som vi skal trykke i oss hver jævla dag, i stedet for å spise selve råvarene. Alle i husstanden må ha egen bil, seffern lissom, lite kult a! Og så skjønner dere atte vi lissom synes det er så kult og hipt å porsjonspakke kaker og sånn, sånn atte lissom det blir ekstra mye søppel. Alt dette har vi gjort lenge, vettu, duuh! Men dere der nede, dere må lissom skjerpe dere, fy faen assa, duuh!" Nei, man ser klart at dette ikke går. Huffameg.

Derfor: Reduser kjøttinntaket. (vi mennesker har tross alt bare 4 spisse tenner.) Reis kollektivt. Kildesorter og gjenbruk ting.

Og hvis man ikke klarer å spa opp vilje til dette gjennom solidaritet og medmenneskelighet, gjør det av helt egoistiske grunner. To av tre punkter kan alene gjennomføres på bakgrunn av økonomiske årsaker. Spiller ingen rolle for verden om du er et godt menneske eller vil spare penger så du kan drikke masse øl.

- Journalister har ingen grunn til å være så forbanna pretensiøse og selvhøytidelige. Ihvertfall ikke de som jobber i VG og Dagbladet. Hallo, dere jobber for landets største tabloidaviser. Se og Hør med trykksverte. Når kom for eksempel Dagbladet sist med en virkelig god politisk analyse, hm hm?? Intensjonen bak den fjerde statsmakt var aldri at den skulle melde om begivenheter av typen: "Veldig mange kjendiser var i går samlet på ett sted, til samme tid - gjett om vi ble overrasket!" Nei, skjerp dere!

- O' jul med din glede. Få ting gjør meg mer kvalm enn småunger som får 40 gaver på julaften, og etterpå husker de ikke hva de hadde fra før og hva de fikk i år. Hva skal disse barna med så mye plastdritt? Man kan da vel være glad i barna sine uten å overøse dem med tull de ikke ser to ganger på etter tre måneder. Ærlig talt.

- Reklamebransjen! Finnes det en næring vi har mindre bruk for? Her har vi faktisk en hel yrkesgruppe som tjener penger på å lure folk til å kjøpe tull og tøys som de ikke trenger, som de igjen kaster fra seg når en ny reklame reklamerer for samme produkt, bare med annen farge. Man er ikke kommunist selv om man påpeker at den nye Lano Gakk Gakk burde ha fått dø ut i stillhet, heller enn å blåses opp av reklamekampanjer til mange millioner. Snyltenæring. Dere reklamefolk er et eksempel på kapitalismen i dens mest ekstreme perverterthet. At dere ikke skammer dere over å gå på jobb hver dag.

- Religiøse mennesker som funderer sine rasistiske holdninger mot enkeltgrupper i diverse religiøse skrifter, burde bare slutte å si noe om noe. Det må da være mulig å tro på Gud, Allah, julenissen, hufsa, Tom Cruise eller hva-som-helst, og samtidig skjønne at andre ikke gjør det.

- Og til slutt: Likestillingskampen har ikke gått for langt. Kvinner har ikke fått så mange rettigheter at det går på bekostning av mannen. Det er ikke behov for noen mannskamp.

Runar Døving ved Statens Institutt for forbruksforskning, du kan gå hjem og legge deg innerst i et lite mørkt rom uten vinduer og aldri komme ut igjen. Men først håper jeg du får høre dette: Hvorfor i helvete skal mannen være med på å bestemme om dama skal ta abort eller ikke? Det er personen som skal bruke ni måneder av sitt liv på å være feit og kvalm, som avgjør. Uavhengig av kjønn. Du etterlyser biologisk likhet, ikke likestilling. Og dette tulleargumentet om at det er flere tapere blant menn enn blant kvinner er i beste fall irrelevant. Hva skulle det bevise? Den statistikken din må du også lenger ut på landet med. Igjen, hva skulle det bevise? Nei, litt konsistens om jeg må be! Og klarer du ikke å grave opp gode argumenter for saken din, så bør du helst holde kjeft. Takk.

Puh.

lørdag, november 04, 2006

Introspeksjon

Jeg observerer fór lite.

lever inne i mitt eget hode. og sier nei takk når dama i butikken spør om jeg vil ha pose, og jeg egentlig trenger en fordi jeg ikke har plass til soyamelk i veska. tbanen kommer og går uten at jeg legger merke til det og jeg må vente et kvarter på neste. enkelte ganger kan jeg føre en hel samtale uten å i det hele tatt vite hva som ble snakket om etterpå. ganske frekt egentlig. det er helt tydelig at egoet mitt tar så stor plass at jeg ikke har rom for så mye annet. eventuelt er jeg bare sløv. men jeg tror mer på det første. man kunne også tenke seg at feilen lå hos samtalepartneren, f.eks at vedkommende var kjedelig, men det sier også noe om egoet mitt.

man kan som kjent ha dialoger med seg selv, oppe i hodet sitt. (er gjerne det som skjer når man ikke får med seg ting). et veldig problematisk postulat, men jeg sier det likevel. egoet og alt det der... anyways, jeg har mange slike samtaler med meg selv på en dag. spørsmålet er jo hvem som spør og hvem som svarer, men det overlater jeg til min litteraturvitenskapskonsulent å svare på. jeg later som ingenting hva dette angår.

dialogen om middagen:

[medvirkende: Meg, Jeg'et og Legemet.]

Meg: fjorten kroner for brokkoli.
(Legemet går rundt grønnsaksdisken et par ganger)
Jeg'et: grønnsak er bare et kulinarisk begrep, og har ingen botanisk relevans.
(Legemet støter på en gammel dame, som blokkerer veien.)
Meg: (sint)hvorfor er det så jævlig trangt i denne forbanna drittbutikken?? curses!
Jeg'et: hva har jeg sagt til deg om å være positiv til alle mennesker?
Meg: (likegyldig) jeje, whatever.
Jeg'et: må lese 30 sider i kveld.
Meg: yeah right!
Jeg'et: jeje, whatever.
Meg: fjorten kroner for brokkoli...
Jeg'et: potet og brokkoli suppe, det er bra for Legemet.
Meg: hva tenker alle rundt meg tro?
Jeg'et: jeg er en fugl, kan egentlig fly.
Meg: øl?
Jeg'et: hvis noen spurte ville jeg svare ja.
_______


"It's cloud illusions, I recall, I really don't know clouds - at all."