På hjemmesiden til Ikea har de en sånn elektronisk person som kan svare deg på enkle spørsmål angående Ikeas ve og vel. Siden jeg har juleferie og foreløpig lite å gjøre, bestemte jeg meg for å ta en prat med denne Anna. Nedenfor er dialogen gjengitt i sin helhet. Det viste seg at å snakke med henne ikke er så ulikt det å prate med offentlige instanser per telefon. Hmmm...
Meg: Gleder du deg til jul?
Anna: Jeg forstår du prøver å stille et spørsmål, kan du skrive det på en annen måte?
Meg: Jul du til deg glede?
Anna: Dette vet jeg ikke noe om, dessverre.
Meg: Nåh, men hva vet du noe om da?
Anna: Nå forstod jeg ikke hva du sa
Meg: Liker du kjøttbollene dere serverer?
Anna: Alle varehusene har salg av svenske spesialiteter, kjøttboller, knekkebrød, sild og lignende. Utsalget av dette finner du ved Bistroen i 1. etasje.
Meg: Jeg liker ikke kjøttboller
Anna: Alle varehusene har salg av svenske spesialiteter, kjøttboller, knekkebrød, sild og lignende. Utsalget av dette finner du ved Bistroen i 1. etasje.
Meg: Hvorfor gjentar du deg selv?
Anna: Jeg er ikke så mye alene, her på www.IKEA.no er det ofte folk på besøk!
Meg: Får du ikke lyst til å slå dumme kunder i hodet?
Anna: Jeg vet ikke hva som regnes for smart, men jeg har iallefall masse kunnskap om IKEA.
Meg: Hehehe
Anna: En god latter forlenger livet!.
Meg: Det er kanskje det smarteste du har sagt hittil
Anna: Jeg kan litt om mye, men mest om IKEA.
Meg: Finnes sjelen?
Anna: Beklager, nå oppfattet jeg ikke hva du sa.
Meg: Hva med satan?
Anna: Beklager, men slike uttalelser kan jeg ikke forholde meg til, la oss heller snakke om IKEA.
Meg: Mange vil si at ikea er selve inkarnasjonen av satan, hva tror du?
Anna: Jeg kan snakke med mange kunder samtidig.
Meg: Oooh, flink!
Anna: Jeg forstår at du føler sterkt for dette, men jeg forstod ikke spørsmålet. Kan du omformulere deg?
Meg: Ok, never mind. Lest noe bra i det siste?
Anna: Jeg forsto ikke helt spørsmålet, kan du skrive en setning om gangen?
Meg: Tydeligvis ikke...
Anna: Ja vel? Jeg tror ikke jeg forstår helt hva du mener.
Meg: Ble du fornærmet?
Anna: Nå forstår jeg ikke, kan du omformulere deg?
Meg: Finnes det noe som helst som du forstår?
Anna: Du kan henvende deg direkte til informasjonen i varehuset, eller ringe IKEA Kundesenter: 815 44 000
Meg: Får jeg snakke med deg da?
Anna: Ønsker du å kontakte IKEA, vil jeg foreslå at du sender en e-post.
Meg: Nå er det jeg som ikke forstår deg
Anna: Hei igjen, hva kan jeg hjelpe deg med?
Meg: Ai…
Anna: Kunne du stille hele spørsmål til meg er du snill? Hvis ikke kan det være vanskelig å oppfatte hva du ønsker.
Meg: Du er inkompetent og jeg misliker deg?
Anna: Nå syns jeg du går over grensen for hva man spør om, la oss heller snakke om IKEA!
Meg: Ah, vi er der igjen…
Anna: He he, hva mener du nå?
Meg: Men ærlig talt, synes du noe godt kommer ut av denne samtalen?
Anna: Beklager, dette vet jeg ikke noe om.
Meg: Nei, se der.
Anna: Jeg forstår at det er noe du er negativ til, men jeg klarer ikke å finne ut hva. Kan du skrive spørsmålet en gang til, på en annen måte?
onsdag, desember 06, 2006
onsdag, november 29, 2006
Hemingway
"Nå kom Caherine til å dø. Det var det en gjorde. En døde. En visste ikke hva det var for noe. En fikk aldri tid til å lære. En ble kastet inn i verden og fikk noen regler oppgitt, og første gang en ble grepet i å være utenfor banen, ble en drept. Eller en ble drept uten grunn og mening som Aymo. En fikk syfilis som Rinaldi. Drept ble en iallefall. En kunne regne sikkert med det. Vær bare til, så skal de nok få deg drept." (A Farewell to Arms)
Det er så mange der ute som har sagt så mye fint, at jeg ikke trenger å komme opp med ordene selv. Det er så mange der ute som har sagt så mye fint at jeg ikke bør komme opp med ordene selv, av respekt for de jeg er inspirert av.
Det er så mange der ute som har sagt så mye fint, at jeg ikke trenger å komme opp med ordene selv. Det er så mange der ute som har sagt så mye fint at jeg ikke bør komme opp med ordene selv, av respekt for de jeg er inspirert av.
lørdag, november 25, 2006
Sau er mye mer penn.
dette er sant. selv om det ikke rimer, hverken i konkret eller overført betydning. jeg skal imidlertid si meg enig i at setningen oppfordrer til å følges av en sammenligningskonjunksjon (nerd!), nemlig "enn". da kan man ende med noe sånt som dette: Sau er mye mer penn enn ku. hvilket vil si at sauen er mye mer penn enn den er ku. det var ikke det jeg skulle fram til, så jeg prøver igjen: Sau er mye mer penn enn kua er penn. det blir kanskje riktig. jeg tror det er det jeg mener. altså at sauen er mye mer penn enn noen andre ting er penn.
og dere som nå tenker at jeg i skrivende stund har drukket for mye rødvin, kan bare gå og legge dere alle sammen.
dette er mitt o´store spark bak til språkfilosofien, som har plaget meg i det siste.
jeg ville også benytte anledningen til å hylle han stakkaren som prøvde å rydde opp i det hele: Ludwig Wittgenstein.
"Hva er ditt mål i filosofien? -Å vise fluen veien ut av glasset."
(Philosophical Investigations, 309)
og dere som nå tenker at jeg i skrivende stund har drukket for mye rødvin, kan bare gå og legge dere alle sammen.
dette er mitt o´store spark bak til språkfilosofien, som har plaget meg i det siste.
jeg ville også benytte anledningen til å hylle han stakkaren som prøvde å rydde opp i det hele: Ludwig Wittgenstein.
"Hva er ditt mål i filosofien? -Å vise fluen veien ut av glasset."
(Philosophical Investigations, 309)
torsdag, november 09, 2006
Dette er viktig, det handler om livet!
(Warning: Litt sint stemning nedenfor. Sterke formaninger kan forkomme.)
- Det viktigste ontologiske spørsmålet er ikke hva der finnes, og hvorfor. Neida. Det eneste du trenger å lure på, er hvor i huleste ting er når du trenger dem. Alt annet er irrelevant for å leve et greit liv.
- Når Kina og India når vestlig levestandard, trenger vi en ny jordklode for å få dekke verdens matbehov. Og vi i vesten kan strengt tatt ikke si en dritt på at de også sløser med ressurser. "Øøøh, nei dere skjønner. Vi her i vesten synes atte det lissom er greit å bruke alt korn og grønnsaker vi dyrker, til å avle opp feite kyr og griser som vi skal trykke i oss hver jævla dag, i stedet for å spise selve råvarene. Alle i husstanden må ha egen bil, seffern lissom, lite kult a! Og så skjønner dere atte vi lissom synes det er så kult og hipt å porsjonspakke kaker og sånn, sånn atte lissom det blir ekstra mye søppel. Alt dette har vi gjort lenge, vettu, duuh! Men dere der nede, dere må lissom skjerpe dere, fy faen assa, duuh!" Nei, man ser klart at dette ikke går. Huffameg.
Derfor: Reduser kjøttinntaket. (vi mennesker har tross alt bare 4 spisse tenner.) Reis kollektivt. Kildesorter og gjenbruk ting.
Og hvis man ikke klarer å spa opp vilje til dette gjennom solidaritet og medmenneskelighet, gjør det av helt egoistiske grunner. To av tre punkter kan alene gjennomføres på bakgrunn av økonomiske årsaker. Spiller ingen rolle for verden om du er et godt menneske eller vil spare penger så du kan drikke masse øl.
- Journalister har ingen grunn til å være så forbanna pretensiøse og selvhøytidelige. Ihvertfall ikke de som jobber i VG og Dagbladet. Hallo, dere jobber for landets største tabloidaviser. Se og Hør med trykksverte. Når kom for eksempel Dagbladet sist med en virkelig god politisk analyse, hm hm?? Intensjonen bak den fjerde statsmakt var aldri at den skulle melde om begivenheter av typen: "Veldig mange kjendiser var i går samlet på ett sted, til samme tid - gjett om vi ble overrasket!" Nei, skjerp dere!
- O' jul med din glede. Få ting gjør meg mer kvalm enn småunger som får 40 gaver på julaften, og etterpå husker de ikke hva de hadde fra før og hva de fikk i år. Hva skal disse barna med så mye plastdritt? Man kan da vel være glad i barna sine uten å overøse dem med tull de ikke ser to ganger på etter tre måneder. Ærlig talt.
- Reklamebransjen! Finnes det en næring vi har mindre bruk for? Her har vi faktisk en hel yrkesgruppe som tjener penger på å lure folk til å kjøpe tull og tøys som de ikke trenger, som de igjen kaster fra seg når en ny reklame reklamerer for samme produkt, bare med annen farge. Man er ikke kommunist selv om man påpeker at den nye Lano Gakk Gakk burde ha fått dø ut i stillhet, heller enn å blåses opp av reklamekampanjer til mange millioner. Snyltenæring. Dere reklamefolk er et eksempel på kapitalismen i dens mest ekstreme perverterthet. At dere ikke skammer dere over å gå på jobb hver dag.
- Religiøse mennesker som funderer sine rasistiske holdninger mot enkeltgrupper i diverse religiøse skrifter, burde bare slutte å si noe om noe. Det må da være mulig å tro på Gud, Allah, julenissen, hufsa, Tom Cruise eller hva-som-helst, og samtidig skjønne at andre ikke gjør det.
- Og til slutt: Likestillingskampen har ikke gått for langt. Kvinner har ikke fått så mange rettigheter at det går på bekostning av mannen. Det er ikke behov for noen mannskamp.
Så Runar Døving ved Statens Institutt for forbruksforskning, du kan gå hjem og legge deg innerst i et lite mørkt rom uten vinduer og aldri komme ut igjen. Men først håper jeg du får høre dette: Hvorfor i helvete skal mannen være med på å bestemme om dama skal ta abort eller ikke? Det er personen som skal bruke ni måneder av sitt liv på å være feit og kvalm, som avgjør. Uavhengig av kjønn. Du etterlyser biologisk likhet, ikke likestilling. Og dette tulleargumentet om at det er flere tapere blant menn enn blant kvinner er i beste fall irrelevant. Hva skulle det bevise? Den statistikken din må du også lenger ut på landet med. Igjen, hva skulle det bevise? Nei, litt konsistens om jeg må be! Og klarer du ikke å grave opp gode argumenter for saken din, så bør du helst holde kjeft. Takk.
Puh.
- Det viktigste ontologiske spørsmålet er ikke hva der finnes, og hvorfor. Neida. Det eneste du trenger å lure på, er hvor i huleste ting er når du trenger dem. Alt annet er irrelevant for å leve et greit liv.
- Når Kina og India når vestlig levestandard, trenger vi en ny jordklode for å få dekke verdens matbehov. Og vi i vesten kan strengt tatt ikke si en dritt på at de også sløser med ressurser. "Øøøh, nei dere skjønner. Vi her i vesten synes atte det lissom er greit å bruke alt korn og grønnsaker vi dyrker, til å avle opp feite kyr og griser som vi skal trykke i oss hver jævla dag, i stedet for å spise selve råvarene. Alle i husstanden må ha egen bil, seffern lissom, lite kult a! Og så skjønner dere atte vi lissom synes det er så kult og hipt å porsjonspakke kaker og sånn, sånn atte lissom det blir ekstra mye søppel. Alt dette har vi gjort lenge, vettu, duuh! Men dere der nede, dere må lissom skjerpe dere, fy faen assa, duuh!" Nei, man ser klart at dette ikke går. Huffameg.
Derfor: Reduser kjøttinntaket. (vi mennesker har tross alt bare 4 spisse tenner.) Reis kollektivt. Kildesorter og gjenbruk ting.
Og hvis man ikke klarer å spa opp vilje til dette gjennom solidaritet og medmenneskelighet, gjør det av helt egoistiske grunner. To av tre punkter kan alene gjennomføres på bakgrunn av økonomiske årsaker. Spiller ingen rolle for verden om du er et godt menneske eller vil spare penger så du kan drikke masse øl.
- Journalister har ingen grunn til å være så forbanna pretensiøse og selvhøytidelige. Ihvertfall ikke de som jobber i VG og Dagbladet. Hallo, dere jobber for landets største tabloidaviser. Se og Hør med trykksverte. Når kom for eksempel Dagbladet sist med en virkelig god politisk analyse, hm hm?? Intensjonen bak den fjerde statsmakt var aldri at den skulle melde om begivenheter av typen: "Veldig mange kjendiser var i går samlet på ett sted, til samme tid - gjett om vi ble overrasket!" Nei, skjerp dere!
- O' jul med din glede. Få ting gjør meg mer kvalm enn småunger som får 40 gaver på julaften, og etterpå husker de ikke hva de hadde fra før og hva de fikk i år. Hva skal disse barna med så mye plastdritt? Man kan da vel være glad i barna sine uten å overøse dem med tull de ikke ser to ganger på etter tre måneder. Ærlig talt.
- Reklamebransjen! Finnes det en næring vi har mindre bruk for? Her har vi faktisk en hel yrkesgruppe som tjener penger på å lure folk til å kjøpe tull og tøys som de ikke trenger, som de igjen kaster fra seg når en ny reklame reklamerer for samme produkt, bare med annen farge. Man er ikke kommunist selv om man påpeker at den nye Lano Gakk Gakk burde ha fått dø ut i stillhet, heller enn å blåses opp av reklamekampanjer til mange millioner. Snyltenæring. Dere reklamefolk er et eksempel på kapitalismen i dens mest ekstreme perverterthet. At dere ikke skammer dere over å gå på jobb hver dag.
- Religiøse mennesker som funderer sine rasistiske holdninger mot enkeltgrupper i diverse religiøse skrifter, burde bare slutte å si noe om noe. Det må da være mulig å tro på Gud, Allah, julenissen, hufsa, Tom Cruise eller hva-som-helst, og samtidig skjønne at andre ikke gjør det.
- Og til slutt: Likestillingskampen har ikke gått for langt. Kvinner har ikke fått så mange rettigheter at det går på bekostning av mannen. Det er ikke behov for noen mannskamp.
Så Runar Døving ved Statens Institutt for forbruksforskning, du kan gå hjem og legge deg innerst i et lite mørkt rom uten vinduer og aldri komme ut igjen. Men først håper jeg du får høre dette: Hvorfor i helvete skal mannen være med på å bestemme om dama skal ta abort eller ikke? Det er personen som skal bruke ni måneder av sitt liv på å være feit og kvalm, som avgjør. Uavhengig av kjønn. Du etterlyser biologisk likhet, ikke likestilling. Og dette tulleargumentet om at det er flere tapere blant menn enn blant kvinner er i beste fall irrelevant. Hva skulle det bevise? Den statistikken din må du også lenger ut på landet med. Igjen, hva skulle det bevise? Nei, litt konsistens om jeg må be! Og klarer du ikke å grave opp gode argumenter for saken din, så bør du helst holde kjeft. Takk.
Puh.
lørdag, november 04, 2006
Introspeksjon
Jeg observerer fór lite.
lever inne i mitt eget hode. og sier nei takk når dama i butikken spør om jeg vil ha pose, og jeg egentlig trenger en fordi jeg ikke har plass til soyamelk i veska. tbanen kommer og går uten at jeg legger merke til det og jeg må vente et kvarter på neste. enkelte ganger kan jeg føre en hel samtale uten å i det hele tatt vite hva som ble snakket om etterpå. ganske frekt egentlig. det er helt tydelig at egoet mitt tar så stor plass at jeg ikke har rom for så mye annet. eventuelt er jeg bare sløv. men jeg tror mer på det første. man kunne også tenke seg at feilen lå hos samtalepartneren, f.eks at vedkommende var kjedelig, men det sier også noe om egoet mitt.
man kan som kjent ha dialoger med seg selv, oppe i hodet sitt. (er gjerne det som skjer når man ikke får med seg ting). et veldig problematisk postulat, men jeg sier det likevel. egoet og alt det der... anyways, jeg har mange slike samtaler med meg selv på en dag. spørsmålet er jo hvem som spør og hvem som svarer, men det overlater jeg til min litteraturvitenskapskonsulent å svare på. jeg later som ingenting hva dette angår.
dialogen om middagen:
[medvirkende: Meg, Jeg'et og Legemet.]
Meg: fjorten kroner for brokkoli.
(Legemet går rundt grønnsaksdisken et par ganger)
Jeg'et: grønnsak er bare et kulinarisk begrep, og har ingen botanisk relevans.
(Legemet støter på en gammel dame, som blokkerer veien.)
Meg: (sint)hvorfor er det så jævlig trangt i denne forbanna drittbutikken?? curses!
Jeg'et: hva har jeg sagt til deg om å være positiv til alle mennesker?
Meg: (likegyldig) jeje, whatever.
Jeg'et: må lese 30 sider i kveld.
Meg: yeah right!
Jeg'et: jeje, whatever.
Meg: fjorten kroner for brokkoli...
Jeg'et: potet og brokkoli suppe, det er bra for Legemet.
Meg: hva tenker alle rundt meg tro?
Jeg'et: jeg er en fugl, kan egentlig fly.
Meg: øl?
Jeg'et: hvis noen spurte ville jeg svare ja.
_______
lever inne i mitt eget hode. og sier nei takk når dama i butikken spør om jeg vil ha pose, og jeg egentlig trenger en fordi jeg ikke har plass til soyamelk i veska. tbanen kommer og går uten at jeg legger merke til det og jeg må vente et kvarter på neste. enkelte ganger kan jeg føre en hel samtale uten å i det hele tatt vite hva som ble snakket om etterpå. ganske frekt egentlig. det er helt tydelig at egoet mitt tar så stor plass at jeg ikke har rom for så mye annet. eventuelt er jeg bare sløv. men jeg tror mer på det første. man kunne også tenke seg at feilen lå hos samtalepartneren, f.eks at vedkommende var kjedelig, men det sier også noe om egoet mitt.
man kan som kjent ha dialoger med seg selv, oppe i hodet sitt. (er gjerne det som skjer når man ikke får med seg ting). et veldig problematisk postulat, men jeg sier det likevel. egoet og alt det der... anyways, jeg har mange slike samtaler med meg selv på en dag. spørsmålet er jo hvem som spør og hvem som svarer, men det overlater jeg til min litteraturvitenskapskonsulent å svare på. jeg later som ingenting hva dette angår.
dialogen om middagen:
[medvirkende: Meg, Jeg'et og Legemet.]
Meg: fjorten kroner for brokkoli.
(Legemet går rundt grønnsaksdisken et par ganger)
Jeg'et: grønnsak er bare et kulinarisk begrep, og har ingen botanisk relevans.
(Legemet støter på en gammel dame, som blokkerer veien.)
Meg: (sint)hvorfor er det så jævlig trangt i denne forbanna drittbutikken?? curses!
Jeg'et: hva har jeg sagt til deg om å være positiv til alle mennesker?
Meg: (likegyldig) jeje, whatever.
Jeg'et: må lese 30 sider i kveld.
Meg: yeah right!
Jeg'et: jeje, whatever.
Meg: fjorten kroner for brokkoli...
Jeg'et: potet og brokkoli suppe, det er bra for Legemet.
Meg: hva tenker alle rundt meg tro?
Jeg'et: jeg er en fugl, kan egentlig fly.
Meg: øl?
Jeg'et: hvis noen spurte ville jeg svare ja.
_______
"It's cloud illusions, I recall, I really don't know clouds - at all."
torsdag, oktober 19, 2006
Wouldn't You Miss Me? (and the Octopus)
Trip to heave and ho, up down, to and fro
you have no word
(...)
trip, trip to a dream dragon
hide your wings in a ghost tower
(all life still
cow skull
bull skull
no bull shit*)
sails crackiling at ev'ry plate we break
cracked by scattered needles
(something awful, something true,
something with horror, something you)
little minute gong coughs and clears his throat
(read the story of the little cow who did)
madam you see before you stand
hey ho, never be still
the old original favourite gran
(favourites favourite favourite)
grasshoppers green herbarian band
and the tune they play in us confide
so trip to heave and ho, up down, to and fro'
you have no word
(...)
Please leave us here
close our eyes to the octopus ride!
(elegy of the ocean, with something else present)
Isn't it good to be lost in the wood
isn't it bad so quiet there, in the wood
you have no word
(...)
trip, trip to a dream dragon
hide your wings in a ghost tower
(all life still
cow skull
bull skull
no bull shit*)
sails crackiling at ev'ry plate we break
cracked by scattered needles
(something awful, something true,
something with horror, something you)
little minute gong coughs and clears his throat
(read the story of the little cow who did)
madam you see before you stand
hey ho, never be still
the old original favourite gran
(favourites favourite favourite)
grasshoppers green herbarian band
and the tune they play in us confide
so trip to heave and ho, up down, to and fro'
you have no word
(...)
Please leave us here
close our eyes to the octopus ride!
(elegy of the ocean, with something else present)
Isn't it good to be lost in the wood
isn't it bad so quiet there, in the wood
(there was this one time, though. but I never recovered)
twenty even less to me than I thought
with a honey plough of yellow prickly seeds
clover honey pots and mystic shining feed
twenty even less to me than I thought
with a honey plough of yellow prickly seeds
clover honey pots and mystic shining feed
(approaching meaning zero. me not you)
well, the madcap laughed at the man on the border
hey ho, huff the talbot
Cheetah he cried shouted kangaroo
so through their tree they cried
well, the madcap laughed at the man on the border
hey ho, huff the talbot
Cheetah he cried shouted kangaroo
so through their tree they cried
(snail of man in His ship of fires*)
Please leave us here
close our eyes to the octopus ride!
The madcap laughed at the man on the border
hey ho, huff the talbot
the winds they blew and the leaves did wag
and they'll never put me in their bag
Please leave us here
close our eyes to the octopus ride!
The madcap laughed at the man on the border
hey ho, huff the talbot
the winds they blew and the leaves did wag
and they'll never put me in their bag
(so, for breakfast... is it every day - I mean- that you eat?)
the seas will reach and always see
so high you go, so low you creep
the winds it blows in tropical heat
the drones they throng on mossy seats
the squeaking door will always creep
two up, two down we'll never meet
so merrily trip for good my side
the seas will reach and always see
so high you go, so low you creep
the winds it blows in tropical heat
the drones they throng on mossy seats
the squeaking door will always creep
two up, two down we'll never meet
so merrily trip for good my side
(and behind someones closet...)
Please leave us here
close our eyes to the octopus ride!
Please leave us here
close our eyes to the octopus ride!
*Patti Smith og Dylan Thomas.
torsdag, oktober 05, 2006
This Cocaine Makes me Feel Like I'm on This Song
synger System of a Down. eller, de synger det ikke, men de har en sang som heter det. Corb Lund på sin side mener at "good copenhagen is better than bad cocaine".
dette skal imidlertid ikke handle om kokain, men om gjennomsnittlighet.
jeg hadde en samtale med en person her om dagen, som dreide seg om studier, engasjement, alt man burde fått gjort osv. vi kom fram til at man rett og slett bare må innse at man er og blir gjennomsnittlig. og at det er helt greit. (må ikke tolkes som trøndersk for 'helt greit' eller 'helt åkei'. en kjapp leksjon: det trønderske utsagnet "herre matn smakt helt greit" = "dette var jammen godt, du!" i vanlig språkbruk). "helt greit" er i denne sammenheng en rent deskriptiv bruk av uttrykket. dette er heller ikke ment å være et faen-jeg-er-så-deppa-over-at-jeg-ikke-er-genial innlegg. selv om jeg jo er dét også, hehe. anyways. gjennomsnittligheten og hverdagen. mennesket har en veldig stor evne til å tenke framover, tror jeg. det er litt sånn, jammen om en uke - da blir alt bra. eller kanskje det bare er meg. men om det er litt kjipt nå, så kan jeg alltids tenke at det blir sinnsykt kult om noen dager. dog, med fare for å høres pessimistisk ut: det blir ikke det. det blir helt greit om noen dager, akkurat som det er i dag. den der ventingen på de helt store ting skaper bare illusjoner. selvfølgelig har man minneverdige opplevelser. men ikke hver dag. hverdagen er hver dag. den er gjennomsnittlig. nå skal jeg ikke prøve meg på noe kvasi-psykologisk babbel(med tjukk l) her. men jeg hørte et sted at mennsket lager mange mange små løgner om seg selv og livet sitt, som gjør at det klarer å se framover. (jmf Ibsen, livsløgn og gjennomsnittsmennesket osv) videre så var det noe om at mennesker som har en tendens til å bli deprimerte ikke har denne evnen. det høres jo plausibelt ut. (personen som sa dette, du skjønner vel hvem du er, får korrigere meg hvis jeg bare farer med vis-vas nå). men jeg tenker at alle disse små livsløgnene like gjerne også kan føre til at man blir deprimert, fordi hvis man hele tiden streber etter noe stort, så blir man skuffet. jeg vil derfor slå et slag for at man bare kan innse at livet består av 90% hverdager. og man blir ikke genial, man oppnår ikke å bli den mest fantastisk flinke innen et eller annet, man går ikke over i historiebøkene (skjønt, noen gjør jo selvfølgelig det) - man er gjennomsnittlig. så må jeg tilføye, da jeg sikkert kommer til å få deng av sånne enormt optismistiske folk (som nekter å innse realitetene, hehe), det er helt greit å være gjennomsnittlig! hvorfor skal man strebe etter mer på en dag enn å lese et utrolig bra dikt av Dylan Thomas? men som den gode filosof jeg er (øøøh...), skal jeg komme med en innvending mot meg selv. (det er forresten dette universitetet gjør med deg, du blir ute av stand til å mene noe helt konkret fordi du må se saken fra minst to sider hele tiden. som jo er bra, det skaper udogmatiske og reflekterte mennesker, hurra!) det er kanskje litt kantiansk av meg å ikke anerkjenne livsløgnene: fordi, hvis man uansett står opp av senga hver dag, hvilken rolle spiller det da om det er fordi man tenker at dagen i dag skal bli helt fantastisk, eller om man har innsett realitetene og tenker at dette blir nok en grei dag? jeg vet ikke jeg. utilitaristisk sett, så er problemstillingen min forsåvidt irrelevant. men(og her kommer innvendingen mot innvendingen, for de som fortsatt henger med) i følge Arne Næss mener Nietzsche at "det fremtidige individ gleder seg over å erkjenne at dets liv snarere er kontemplativt eller lekende enn handlingsmettet i vanlig forstand." som jeg tolker til å bety at Nietzsche mener man kan leve et fullverdig og godt liv, uten livsløgnen... og nietzsche har alltid rett! bortsett fra når det gjelder kvinnesyn, der var han helt på vidda. dog, i godt selskap også i dag. ai, der kom feministen i meg fram gitt. jepp, på tide å avslutte analysen.
(disclaimer: undertegnede fratar seg et hvert ansvar for inkonsekventheter i det foregående innlegget, da dette er tankespinn nedtegnet i hui og hast. og minner samtidig om viktigheten av å ha det språkfilosofiske aspektetet ved begreper og deres betydning, i bakhodet under lesningen. undertegnede vil også forbeholde seg retten til å skifte mening, hvis det nå skulle vise seg at hun bare rett og slett var i det pessimistiske hjørnet i dag, og våkner i morgen og innser at verden er helt fantastisk - hele tiden.)
dette skal imidlertid ikke handle om kokain, men om gjennomsnittlighet.
jeg hadde en samtale med en person her om dagen, som dreide seg om studier, engasjement, alt man burde fått gjort osv. vi kom fram til at man rett og slett bare må innse at man er og blir gjennomsnittlig. og at det er helt greit. (må ikke tolkes som trøndersk for 'helt greit' eller 'helt åkei'. en kjapp leksjon: det trønderske utsagnet "herre matn smakt helt greit" = "dette var jammen godt, du!" i vanlig språkbruk). "helt greit" er i denne sammenheng en rent deskriptiv bruk av uttrykket. dette er heller ikke ment å være et faen-jeg-er-så-deppa-over-at-jeg-ikke-er-genial innlegg. selv om jeg jo er dét også, hehe. anyways. gjennomsnittligheten og hverdagen. mennesket har en veldig stor evne til å tenke framover, tror jeg. det er litt sånn, jammen om en uke - da blir alt bra. eller kanskje det bare er meg. men om det er litt kjipt nå, så kan jeg alltids tenke at det blir sinnsykt kult om noen dager. dog, med fare for å høres pessimistisk ut: det blir ikke det. det blir helt greit om noen dager, akkurat som det er i dag. den der ventingen på de helt store ting skaper bare illusjoner. selvfølgelig har man minneverdige opplevelser. men ikke hver dag. hverdagen er hver dag. den er gjennomsnittlig. nå skal jeg ikke prøve meg på noe kvasi-psykologisk babbel(med tjukk l) her. men jeg hørte et sted at mennsket lager mange mange små løgner om seg selv og livet sitt, som gjør at det klarer å se framover. (jmf Ibsen, livsløgn og gjennomsnittsmennesket osv) videre så var det noe om at mennesker som har en tendens til å bli deprimerte ikke har denne evnen. det høres jo plausibelt ut. (personen som sa dette, du skjønner vel hvem du er, får korrigere meg hvis jeg bare farer med vis-vas nå). men jeg tenker at alle disse små livsløgnene like gjerne også kan føre til at man blir deprimert, fordi hvis man hele tiden streber etter noe stort, så blir man skuffet. jeg vil derfor slå et slag for at man bare kan innse at livet består av 90% hverdager. og man blir ikke genial, man oppnår ikke å bli den mest fantastisk flinke innen et eller annet, man går ikke over i historiebøkene (skjønt, noen gjør jo selvfølgelig det) - man er gjennomsnittlig. så må jeg tilføye, da jeg sikkert kommer til å få deng av sånne enormt optismistiske folk (som nekter å innse realitetene, hehe), det er helt greit å være gjennomsnittlig! hvorfor skal man strebe etter mer på en dag enn å lese et utrolig bra dikt av Dylan Thomas? men som den gode filosof jeg er (øøøh...), skal jeg komme med en innvending mot meg selv. (det er forresten dette universitetet gjør med deg, du blir ute av stand til å mene noe helt konkret fordi du må se saken fra minst to sider hele tiden. som jo er bra, det skaper udogmatiske og reflekterte mennesker, hurra!) det er kanskje litt kantiansk av meg å ikke anerkjenne livsløgnene: fordi, hvis man uansett står opp av senga hver dag, hvilken rolle spiller det da om det er fordi man tenker at dagen i dag skal bli helt fantastisk, eller om man har innsett realitetene og tenker at dette blir nok en grei dag? jeg vet ikke jeg. utilitaristisk sett, så er problemstillingen min forsåvidt irrelevant. men(og her kommer innvendingen mot innvendingen, for de som fortsatt henger med) i følge Arne Næss mener Nietzsche at "det fremtidige individ gleder seg over å erkjenne at dets liv snarere er kontemplativt eller lekende enn handlingsmettet i vanlig forstand." som jeg tolker til å bety at Nietzsche mener man kan leve et fullverdig og godt liv, uten livsløgnen... og nietzsche har alltid rett! bortsett fra når det gjelder kvinnesyn, der var han helt på vidda. dog, i godt selskap også i dag. ai, der kom feministen i meg fram gitt. jepp, på tide å avslutte analysen.
(disclaimer: undertegnede fratar seg et hvert ansvar for inkonsekventheter i det foregående innlegget, da dette er tankespinn nedtegnet i hui og hast. og minner samtidig om viktigheten av å ha det språkfilosofiske aspektetet ved begreper og deres betydning, i bakhodet under lesningen. undertegnede vil også forbeholde seg retten til å skifte mening, hvis det nå skulle vise seg at hun bare rett og slett var i det pessimistiske hjørnet i dag, og våkner i morgen og innser at verden er helt fantastisk - hele tiden.)
lørdag, september 30, 2006
Fortale (for silence affects everyone in the end)
(siden dette nok er det nærmeste jeg kommer å skrive en på ordentlig.)
kanskje på tide å si litt om oslo, nærmere bestemt om meg i oslo...
jeg kan nå komme meg fra A til B uten veiforklaringer av typen: "først tar du banen - den er rød(and leaving from a place near you), når du går av tar du 36 hoppeskritt, 20 museskritt, en baklengs salto og to piruetter, så tramper du hardt i bakken ved det hvite huset og så står jeg der med et skilt." herlig!
fin leilighet. eller den hadde vært det, hvis vi ikke var så rotete. hvilket bringer meg over på mine medrotere: bor sammen med en vandrende engelskordbok (Oxford Advanced, perhaps? eller Webster?) og et medlem av kjøttdeigens venner. hvilket bringer meg over på kostholdet (mitt eget). er ganske fornøyd med at jeg bare én gang har henfalt til den rett hvis navn ikke nevnes. (stikkord: klorbleket papp med industriavfall på) good for me.
ja, hva mer... Oslofolk er ikke så overlegne som jeg ble fortalt at de skulle være. alle jeg spør om veien svarer som best de kan. hypotese falsifisert. ellers er det mye annet man kan laste dem for, selvfølgelig. men sånn er det jo med alle folkeslag.
Blindern er trivelig(?). mange artige folk der. forbausende stort antall mennesker som stilt overfor erkjennelsesteoretiske problemstillinger bruker argumentasjon av typen "mennesker er guddommelige englevesener", og andre ting i samme gate. fascinerende.
Nietzsche sitter på pulten min og venter på meg. og han har ventet lenge. jeg må gå og snakke med ham. han roper og skriker. ææææh!
(merker at jeg liker paranteser)
kanskje på tide å si litt om oslo, nærmere bestemt om meg i oslo...
jeg kan nå komme meg fra A til B uten veiforklaringer av typen: "først tar du banen - den er rød(and leaving from a place near you), når du går av tar du 36 hoppeskritt, 20 museskritt, en baklengs salto og to piruetter, så tramper du hardt i bakken ved det hvite huset og så står jeg der med et skilt." herlig!
fin leilighet. eller den hadde vært det, hvis vi ikke var så rotete. hvilket bringer meg over på mine medrotere: bor sammen med en vandrende engelskordbok (Oxford Advanced, perhaps? eller Webster?) og et medlem av kjøttdeigens venner. hvilket bringer meg over på kostholdet (mitt eget). er ganske fornøyd med at jeg bare én gang har henfalt til den rett hvis navn ikke nevnes. (stikkord: klorbleket papp med industriavfall på) good for me.
ja, hva mer... Oslofolk er ikke så overlegne som jeg ble fortalt at de skulle være. alle jeg spør om veien svarer som best de kan. hypotese falsifisert. ellers er det mye annet man kan laste dem for, selvfølgelig. men sånn er det jo med alle folkeslag.
Blindern er trivelig(?). mange artige folk der. forbausende stort antall mennesker som stilt overfor erkjennelsesteoretiske problemstillinger bruker argumentasjon av typen "mennesker er guddommelige englevesener", og andre ting i samme gate. fascinerende.
Nietzsche sitter på pulten min og venter på meg. og han har ventet lenge. jeg må gå og snakke med ham. han roper og skriker. ææææh!
(merker at jeg liker paranteser)
tirsdag, september 26, 2006
I can do blogging, me!
Åh, jeg savner Discovery channel.
Tenker at man må innlede et sådant prosjekt på en verdig måte. Og hva er vel mer verdig enn Patti Smith? Ikke vet jeg. Så her er et vers fra Space Monkey:
There he is, up in a tree.
Oh, I hear him callin' down to me.
That banana-shaped object ain't no banana.
It's a bright, yellow U.F.O.
And he's coming to get me. Here I go.
Up, up, up, up, up, up, up ,up, up ...
Oh, goodbye mama. I'll never do dishes again.
Here I go from my body.
Ha. Ha. Ha. Ha. Ha. Ha. Help!
Tenker at man må innlede et sådant prosjekt på en verdig måte. Og hva er vel mer verdig enn Patti Smith? Ikke vet jeg. Så her er et vers fra Space Monkey:
There he is, up in a tree.
Oh, I hear him callin' down to me.
That banana-shaped object ain't no banana.
It's a bright, yellow U.F.O.
And he's coming to get me. Here I go.
Up, up, up, up, up, up, up ,up, up ...
Oh, goodbye mama. I'll never do dishes again.
Here I go from my body.
Ha. Ha. Ha. Ha. Ha. Ha. Help!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
